Om mygg

Det finnes mange typer mygg, men de vi bryr oss mest om er dem som stikker. I verden finnes det rundt 3450 forskjellige stikkmygg, rundt 100 i Europa og 38 av dem kan man også finne i Norge. Her i Norge er stikkene ufarlige, men myggstikk kan være svært ubehagelige med opphovning og kløe. I en rekke land kan myggen overføre farlige sykdommer og malaria, gulfeber og zikaviruset er best kjent.

 Den vanligste myggen Den vanligste stikkmyggen i Norge er skogsmyggen. De er å finne i hele landet, og trives best om sommeren. Stikkmygg er mest aktive i skumringen, selv om det også finnes arter som er aktive døgnet rundt. Myggeggene klekkes på våren og begynnelsen av sommeren og lever i rundt to måneder etter dette. Stikkmygg kan, avhengig av art, overvintre som egg, larve og fullvoksent individ.

Det er hunmyggen som stikker Det er kun hunmyggen som stikker og suger blod. Grunnen til dette er at hunnene trenger ekstra protein for å kunne produsere egg. Før myggen begynner å suge blod spytter den ut spytt i hullet den har laget i huden. Spyttet gjør slik at offerets blod ikke koagulerer. En mygg som veier 3 mg kan suge i seg hele 1 mg blod. En stikkende hunmygg kan suge blod ved mer enn ett tilfelle i løpet av levetiden.

Myggestikket er en allergisk reaksjon på stikkemyggens spytt. Det er individuelt hvor stor reaksjonen er. Stoffene i myggens spytt fører til kløe, rødhet og hevelse. Den er vanlig å reagere sterkere på myggestikk i begynnelsen av en sesong. Immunsystemet vil til en viss grad bli vant til giften og reaksjonen blir mindre i løpet av sommeren.

Slik finner myggen deg Stikkmyggens antenner fanger opp og tiltrekkes av forskjellige ting, blant annet varme, karbondioksid og ulike luktestoffer. Myggen kan spore opp sitt bytte på lang avstand, både mennesker og dyr. Det finnes 300-400 duftsignaler som produseres av mennesket, men det virker som om myggen kun kjenner igjen et fåtall av dem. Mennesker som er attraktive for myggen utsondrer en betydelig mindre mengde duftsignaler enn hva de ikke-attraktive menneskene gjør. Dette kan forklare hvorfor enkelte blir stukket av mygg mens andre slipper unna. Når myggen først har funnet sitt offer kan den finne det minst blodkar ved hjelp av føttene og snabelen, hvor den har smak og følelser.

Sykdommer Mygg kan spre sykdommer. I store deler av verden er sykdommer som spres via mygg stort problem. De mest kjente sykdommene er malaria, dengufeber, gulfeber og zika. I Skandinavia kan harepest og bærplukkersyken spres på denne måten, men disse sykdommene er ganske uvanlige.

  • Malaria finnes i de subtropiske og tropiske delene av verden. Hvert år smittes millioner av mennesker, og mange dør. Som turist er ikke risikoen for å bli smittet like stor, men det kan skje, og det er derfor viktig å beskytte seg. Inkubasjonstiden fra smitte til sykdomsutbrudd tar som regel 2 til 4 uker. Noen ganger kan det ta opptil flere år før sykdommen bryter ut, fordi infeksjonen kan forbli latent i kroppen. Symptomene på malaria inkluderer kvalme, feber, hodepine og muskelsmerter. Dette er ganske vanlige symptomer på mange sykdommer og det kan derfor være vanskelig å oppdage. Malariamyggen er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang og liker seg godt innendørs. I områder med malaria anbefales det, ved utendørs opphold etter solnedgang, tildekning med sokker, langbukser og langermete plagg og bruk av myggmidler som inneholder DEET eller tilsvarende på huden.
  • Denguefeber er en virussykdom og er å finne i mange av de samme områdene som malaria. Symptomene på denguefeber ligner på influensa med feber og smerter i kroppen. Noen ganger kan det også oppstå utslett som ligner på meslinger samt blødninger i huden. Det finnes for øyeblikket ingen vaksine for sykdommen, det er derfor viktig å være varsom. Inkubasjonstiden fra smitte til sykdomsutbrudd tar som regel 5-10 dager. Blir man smittet har man meldeplikt. Denguefeber har de siste årene vært på fremmarsj over store deler av kloden. Det er i dag den vanligste myggoverførte sykdommen i verden. Den største forskjellen på myggen som sprer malaria, og myggen som sprer denguefeber, er at sistnevnte stikker om dagen. Den er mest aktiv på morgenen eller sent på ettermiddagen.
  • Gulfeber er et virus man finner i Afrika og Sør-Afrika. Det finnes en vaksine mot gulfeberviruset, men man burde i tillegg beskytte seg med klær, myggnett og myggmidler.
  • Zikaviruset overføres også av gulfebermyggen.Noe som gjør zikaviruset ekstra farlig er at det ikke finnes noen vaksine. Beskyttelse mot myggstikk er derfor det eneste forebyggende tiltaket. Myggen er aktiv både om natten og om dagen. En zikainfeksjon vil gi milde influensalignende symptomer som feber, øyebetennelse, leddsmerter og utslett. For gravide vil imidlertid en zikainfeksjon kunne være mer alvorlig. Viruset antas å kunne føre til at barn blir født med mikrokefali, det vil si underutviklet hjerne, hvis moren blir smittet mens hun er gravid. Gravide som oppholder seg i berørte områder bør altså være ekstra forsiktige og rådføre seg med lege både før og etter turen.



Om flått

Flått er en parasitt i midd og edderkoppdyrfamilien som lever av blod. I verden finnes det flere hundre forskjellige flåttarter. De finnes i alle verdensdeler, og i Norge finner vi dem mest langs kysten.

Flått finnes i store deler av Norge
Flåtten trives best når gradestokken viser over frem grader, og er altså ikke bare å finne på sommeren slik som myggen. I Norge er det skogflåtten som er mest vanlig. De voksne hannene er 2 millimeter lange og gråsvarte, mens de voksne hunnene er litt over 2 millimeter med svart hode og bein og brunrød bakkropp. Når hunnflåtten har sugd seg full av blod, kan hun bli inntil 1,5 centimeter lang. Flåtten lever i hovedsak av å suge blod fra større dyr som elg og hjort, men den kan også sette seg på mennesker og mindre dyr som hunder og katter.

Flåtten trives best i høyt gress hvor den ligger og venter på sitt offer. Den kan feste seg hvor som helt på kroppen, men liker seg best i mørke, fuktige og varme steder som armhulene og i lysken. I de fleste tilfeller, om det ikke blir oppdaget, hopper flåtten selv av når den er «mett» og du vil ikke få noe varig men. Men, i noen tilfeller har skogflotten bakterier som kan smitte over på offeret. Den vanligste sykdommen man får av flått er borreliose.

Borreliose
De første symptomene til borreliose er et rosa utslett rundt området flåtten satt. Utslettet kommer ofte en eller to uker etter at du ble bitt. Noen får i tillegg til deg rosa utslettet hvite og røde ringer, også kalt erytema migras. Det er også vanlig å få symptomer som minner om influensa; hodepine, feber og smerter i musklene. 

Om symptomene ikke blir tatt på alvor og blir behandlet kan det spre seg til nervesystemet og ledd. Dette kan resultere i smerter, nummenhet, vansker med kraft og koordinasjon samt mangel på kontroll over noen av musklene i ansiktet. Man kan også få betennelser i leddene, noe som kommer til å resultere i hovne ledd. Man kan i noen tilfeller få en mindre alvorlig type hjernehinnebetennelse. Dette er ikke noe som oppstår ofte. Om man går med viruset for lenge uten å gjøre noe med det kan det også resultere i hjerteproblemer. Disse kan behandles.